Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Døvblind rettferdighet – Og verdighet

Om døvblinde skriver Regjeringen 271014 i en artikkel på www.regjeringen.no at deres mål er: “at døvblinde skal kunne fungere best mulig i arbeidsliv og fritid.  For å realisere dette målet er det avgjørende med en god tolke- og ledsagertjeneste.

Arbeids- og sosialdepartementet er i ferd med å gjennomgå ordningen med tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Målet er å sikre reell mulighet til deltakelse i trening og fritidsaktiviteter. Departementet vil blant annet vurdere hva som er en hensiktsmessig ansvarsfordeling mellom stat og kommune.

I påvente av resultatene fra denne gjennomgangen foreslår Regjeringen i statsbudsjettet for 2015 å styrke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 4,9 millioner kroner for at tolketjenesten skal kunne drive mer systematisk opplæring av kommunale ledsagere for døvblinde. Denne løsningen vil sikre at kommunene vil være bedre i stand til å ta det ansvaret de har i dag.[1].

Det viktigste i dette avsnittet kommer først:

at døvblinde skal kunne fungere best mulig i arbeidsliv og fritid.  For å realisere dette målet er det avgjørende med en god tolke- og ledsagertjeneste.

For å få en bedre forståelse av hva døvblindhet er, sett fra lovgivernes ståsted, som beskrevet i §1 av forskrift til Folketrygdlovens §10.7-G:

En døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket.[2]

Den nevnte paragrafen i Folketrygdloven §10.7-G sikrer de døvblinde rett til Tolk-/Ledsager.

Basert på definisjonen av døvblindhet er det med andre ord kritisk for de døvblinde at ledsagere har tolkeutdanning, derav begrepet Tolk-/Ledsager. En ledsager som ikke kan kommunisere med den døvblinde vil aldri kunne tilføye noe av verdi i den døvblindes liv.

Hverken med tanke på integrasjon i samfunnet, deltagelse på aktiviteter, sosialisering eller interagering med samfunnsinstitusjoner som helse, sikkerhet og lignende.

Tolk-/ledsagerne som i praksis skal levere tilbudet det henvises til fra Regjeringen må dermed ha tolkeutdanning. Utdanningen er mangeårig, og for å få en offentlig godkjenning kreves en Bachelor i Tegnspråk og tolking.
I tillegg til utdanning og etterhvert praksis kreves også en større grad av personlig egnethet enn for f.eks. tegnspråktolker som bare jobber med døve.

Endringer

Tolk-/ledsager begrepet er nå i ferd med å splittes opp. Tolkingen er et statlig ansvar som forvaltes av NAV/Tolketjenesten. Ledsagingsdelen skal nå bli et kommunalt ansvar leveres.

Som tidligere skal tildeling skje bl.a. på basis av kommunikasjonsbehovet i aktiviteten som skal gjennomføres.

Vedtak fra Tolketjenesten de siste årene peker stadig oftere i retning av at “dagligdagse gjøremål” som lesing av brev/e-post, handling, tur på kafe, legebesøk og andre aktiviteter som vi andre ikke tenker så mye over, ikke innebærer kommunikasjon.

De døvblinde kan derfor ikke få tolk-/ledsager men oppfordres til å finne noen i sitt nærmiljø, kanskje en nabo, som kan bistå, eller i stadig større grad ta til takke med den kommunale ledsageren.

Den kommunale ledsagingstjenesten er ennå ikke klar, det viser diskusjonene som foregår i miljøet, selv om det er vedtatt at denne nå skal benyttes.
Når den er klar skal man kunne få tildelt ledsager dersom behovet er der, for dette vil jo også styres ut fra behov og tilgjengelighet.

Etikk, moral og andre spørsmål

Det er vel og bra at velferdsmyndighetene i vårt flotte land tenker nye veier for å inkludere og integrere de få døvblinde vi har her.  På samme måte er det fantastisk at det bevilges ekstra midler, all honnør og ære til det.

Det er jo helt i tråd med lovverket et helt Storting har stilt seg bak og vedtatt.
Og det kan godt tenkes at en tjeneste som dette ledsagertilbudet vil kunne være et godt supplement til en godt utbygd Tolk-/Ledsagertjeneste, men det vil aldri kunne være noe mer enn et supplement.

For de døvblinde har det oppstått en ny og stor utfordring. Lesing av brev og e-post for døvblinde blir ikke lengre ansett for å innebære kommunikasjonsbehov. Ei heller for aktiviteter der man hypotetisk sett kan være så “uheldig” å komme i kontakt med andre ukjente mennesker blir det ansett for å være kommunikasjonsbehov.

NB: Husk definisjonen av døvblindhet

Verdien av et hvert vedtak som fattes vil aldri bli større enn det bidraget det faktisk gir.

Ledsagerne som fremover skal tilbys de døvblinde av kommunen vil få 4 timers opplæring.  En basisopplæring i ledsaging av døvblinde.

Dette fremstår for meg ikke som styrking av tilbudet, heller det motsatte. Selv om det sikkert finnes undersøkelser som sier noe annet. Selv om dette gjøres med de beste intensjoner er det vanskelig å forstå hvem det skal være bra for, utover at man får flere i arbeid (NAV-Tiltak).

På hvilken måte vil dette tilbudet være egnet til å inkludere de døvblinde i vårt flotte samfunn?
De blir avspist med å bli fulgt rundt som en sau av en person som ikke kan kommunisere med vedkommende.

Hvordan kan den døvblinde føle seg trygg?
Ville du følt deg trygg om du skulle følges rundt på handletur av en du ikke kjenner, og kan kommunisere med?Hvordan kan man da være sikker på at behov og ønsker underveis blir riktig forstått og håndtert?
Og hva hvis det skulle oppstå en kritisk situasjon?

Hvor er moralen og etikken i å innføre slike tjenester på en slik måte som i dette tilfellet?

Det er mange ubesvarte spørsmål, jeg har dessverre ikke svar på alle.

Men spørsmålene ville forsvunnet om man hadde beholdt, og styrket den gamle ordningen, slik det var før utfordringene startet i 2012.

Døvblinde har ikke bedt om å få dette handicapet for å slippe å delta og bidra i samfunnet, og de har lovfestede rettigheter til å bli inkludert og integrert, som vi andre har. Hvorfor vil da byråkratiet holde dem utenfor?
De er like mye verdt som deg og meg, de er mennesker.

Av alle de ubesvarte spørsmålene jeg ser i denne saken fremstår dette som det viktigste:

Hvor er rettferdigheten og verdigheten for de døvblinde på vei?


Comments are closed.

%d bloggere liker dette: