Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Sosiale Medier Vs. Pressen – Trussel eller mulighet?

Cecilie Staude, som foreleser i faget Sosiale Medier på BI, har gitt oss en utfordring relatert til den siste tidens diskusjoner etter Fabian Stangs beklagelse på Facebook (Jfr artikkel på Aftenposten.no 290414).
Beklagelsen han kom med var relatert til en hendelse der han hadde betalt en person for å male hytten sin, utfordringen var at denne personen ikke var registrert håndverker, og betalingen ble gjort til ham som privatperson og var i så måte å regne for svart arbeid, og ulovlig.
Dagbladet konfronterte ham med dette og ga ham en tilsvarsmulighet før artikkelen kom på trykk.
Det var da han selv valgte å komme med en beklagelse på Facebook, for å ta brodden av artikkelen og beholde kontroll over sin egen «historie».

Jeg tar ikke stilling til hva han faktisk har gjort, om han er lei seg for at han har gjort noe galt, eller om han er lei seg for at han ble tatt.

Cecilie Staudes utfordring er den jeg går løs på.

Hvorfor er det så mange som opplever en slik maktforskyvning som truende? 

Jeg tror en slik maktforskyvning primært sett oppleves som truende for mange av politiske og økonomiske grunner.
Økonomiske fordi en slik maktforskyvning kan føre til inntektsreduksjon for den det gjelder, og politisk fordi man føler man mister påvirkningsmuligheter og status.

Hvorfor er det slik?

Dette konkrete tilfellet er som tatt ut av læreboka som eksempel på at vi nå går fra «en til mange» til «mange til mange» kommunikasjon (Ida Aalen, Sosiale Medier, Kap 1, s. 14). Denne endringen er en konsekvens av stadig mer utstrakt bruk av sosiale medier der brukerne selv står for produksjon og spredning av innholdet, i skarp kontrast til tidligere tider da journalister og forfattere nærmest hadde monopol på nyheter og artikler.

Ved at flere lager og publiserer saker lettere og oftere, får journalister mer konkurranse og kan fort bli overflødige i den nye mediehverdagen, hvis de ikke klarer å møte konkurransen.
Når det gjelder denne saken og god kildeetikk, journalistisk integritet og hva man måtte kalle det, så har jeg full forståelse for journalistenes frustrasjon. Det er ikke alltid like lett å håndtere en situasjon der andre kommer og forsyner seg av ditt beite.

Ved at Fabian stang gikk ut som han gjorde på Facebook mistet saken litt av nyhetsverdien for Dagbladet, selv om saken fikk stor oppmerksomhet. Når dette nå skjer oftere og oftere vil også avisens verdi hos annonsører synke.
Derfor kom kritikken fra Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, tror jeg.

Personlig ville jeg heller fulgt rådet min medstudent Stefania Righetti Nilsen skriver i sin blogg: http://creamus.wordpress.com/2014/09/02/sosiale-medier-tradisjonelle-medier-1-0/#more-160 – «De må lære seg å bruke sosiale medier som jujitsu (ref. Boken «Groundswell, kapittel 2): bruke rivalens styrke til å vinne over den.»

Comments are closed.

%d bloggere liker dette: