Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Refleksjoner over en visjon – 10 punkter fra ide til gjennomføring.

1. Visjonen – Dataassistert Taktil Tolking[1]

Dataassistert taktil tolking betyr å kunne tilby døvblinde en ny hverdag med tolking av omgivelsene ved bruk av Smartbriller[2] som Google Glass[3], koblet sammen med en smarttelefon[4] og Lorm-Glove[5], drevet av AR[6]-Baserte applikasjoner.
Lorm-Glove er en hanske med innebygde sensorer og micromotorer. Hanseken er utviklet av Tom Bieling og Design Research Lab i Berlin som et prosjekt for å integrere bl.a. døvblinde i større grad enn tidligere i vårt samfunn. Kort fortalt kobles hansken til en mobiltelefon og formidler taktile tegn fra brukere til f.eks. twitter eller tekstmeldinger vi sensorene, som føler og tolker tegnene brukere lager om til tekst. Teksten kan f.eks. være tekstmeldinger eller Tweets på Twitter.

På samme måte formidles f.eks. tekstmeldinger til taktile tegn brukere kan forstå via micromotorene.
Bruksområdene går utover disse eksemplene og mulighetene begrenses bare av fantasien til utviklerne og teknologien i seg selv.

Denne hansken utgjør en del av fundamentet i visjonen, sammen med mobiltelefonen.

En annen del av fundamentet er smartbrillene, mer spesifikt Google Glass. Google Glass er valgt fordi de fremstår som teknologisk langt fremme med tanke på “hverdagsbruk” samtidig som det er åpnet for tredjepartsutvikling av applikasjoner, noe som er viktig for denne løsningen. Brillene vil også kunne fange opp lyd, både alene og sammen med mobiltelefonen. Samlet sett har vi da en hardwarebasert løsning for Dataassistert taktil tolkning av omgivelsene for døvblinde.

Nøkkelen vil være programvaren, AR-Basert programvare som kan gi kort informasjon om hva som er i de umiddelbare omgivelsene. AR, Augmented reality eller utvidet virkelighet som det heter på norsk, legger et informasjonslag på det brukeren av brillene ser på. Står man f.eks. på Karl Johansgate i Oslo, ved Egertoget og ser retning slottet, vil man kunne få informasjon om hvilke bygninger som er i “siktelinjen”.

For en seende vil denne informasjonen fremkomme som et bilde i prismen(skjermen i brillene) som viser informasjon. Den døvblinde brukeren vil ikke kunne se dette, og her kommer da hensikten med løsningen inn i bildet.

En applikasjon i mobiltelefonen formidler informasjonen fra brillene til hansken, som igjen tolker dette taktile taktile tegn micromotorene i hansen formidler til den døvblinde på en forstålig måte, slik den døvblinde kan danne seg et bilde av omgivelsene.

Dersom en person gjør forsøk på å ta kontakt kan løsningen brukes til å formidle beskjed den andre veien. Det lages tegn i hansken, som via en applikasjon i mobiltelefonen formidles enten som tekst på mobilskjermen, eller som syntetisk tale.

Til slutt, men ikke mindre viktig av den grunn, en slik løsning vil gi døvblinde en mulighet til å interagere med samfunnet på lik linje som oss andre, via tekstmeldinger, Tweets eller Facebookoppdateringer for den saks skyld, til enhver ønskelig tid, uten å ha en annen person tilgjengelig for assistanse. Man kan få nyheter servert i sanntid og følge med på hva som skjer.

Med andre ord har vi en dataassistert taktil tolk. En løsning som dekker visse basisbehov, og som supplement til Tolk-/ledsagertjenester levert av det offentlige, vil tilføre stor verdi og en følelse av deltagelse og likeverd de døvblinde aldri før har hatt.

Jeg vil dog igjen presisere at denne løsningen ikke er ment å erstatte ordinære Tolk-/ledsagere, men være et verktøy for forbedring av hverdagen for alle parter i “miljøet”, spesielt de døvblinde men også omgivelsene.

2. Finnes det liknende tjenester, hvem er konkurrenten, spennende nykommere i markedet?

Pr i dag finnes det ingen kjent leverandør av en slik løsning. Løsningen, består av hardware, software og tjenester fra flere leverandører som alle har en ting til felles, de er tidlig i utviklingsfasen rent kommersielt sett på sine produkter.

Løsningen har således ingen direkte konkurranse, men kan få konsekvenser for de tilbud det offentlige gir de døvblinde.

Dersom løsningen fungerer for bra kan det være at myndighetene ser dette som et alternativ til tradisjonell Tolk-/ledsaging, som i dag er en lovfestet rettighet[7] for de døvblinde.
Løsningen er kun ment som et supplement da der situasjoner der de døvblinde ikke får tolk-/ledsager og/eller antallet som blir tildelt ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet.

Dersom løsningen blir oppfattet som en “trussel” mot dette tilbudet kan det være at brukere og fagmiljø vil kunne avvise det i større eller mindre grad, og det er den mest reelle trusselen mot suksess på dette nivået.

3. Hva med transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnadene vil være som for alle nye løsninger, som baseres på ny og tildels uprøvd teknologi, høye i utviklings og introduksjonsfasen. Etterhvert som man kommer videre i livssyklusen til løsningen vil transaksjonskostnadene synke noe, men aldri bli borte. Og hvis slaget øker over en viss grense vil transaksjonskostnadene kunne øke. Denne økningen kommer spesielt hvis man må øke produksjonskapasitet ved å bygge ut, eller oppføre nye fabrikker.

Transaksjonskostnadene kan man primært definere slik i innledningsfasen:

  • Søkekostnader – Kostnader relatert til å finne mulige samarbeidspartnere
  • Informasjonskostnader – Kostnader forbundet med å innhente mer detaljert informasjon om valgte partnere
  • Forhandlingskostnader – kostnader forbundet med å avklare eventuelt samarbeid og vilkår for dette.
  • Beslutningskostnader – Kostnader forbundet med treffe et valg.
  • Evalueringskostnader – Løpende kostnader forbundet til evaluering av partnere, produktkvalitet og ytelse samt progresjon
  • Relasjonskostnader – Løpende kostnader relatert til opprettholdelse av relasjoner med samarbeidspartnere og andre interessenter i prosjektet.

Med tanke på at deler av løsningen er hardwarebasert, og vil føre til produksjonskostnader som ikke vil bli borte med økt produksjon, vil transaksjonskostnadene kun bli marginalt lavere etterhvert som salget eventuelt øker.

Programvaredelen, applikasjonene, derimot vil kunne oppleve reduserte transaksjonskostnader i og med at det ikke vil bli økte produksjonskostnader ved økt salg til nye målgrupper.

4. Vil det oppstå nettverkseffekter?

Produktet vil uten tvil skape nettverkseffekter. Primært for brukerne som vil kunne kommunisere seg i mellomg på en helt annen måte enn i dag, og også kunne kommunisere med sine omgivelser.
For omgivelsene vil dette også føre til merverdi i form av økt kunnskap, lavere kommunikasjonskostnader og nye kommersielle muligheter.

De kommersielle effekter vil være størst innenfor de forskjellige bransjer som involveres på underleverandørnivå, produsentleddet og leverandørsiden. Disse effektene vil komme som en konsekvens av at et nytt marked åpnes, hjelpemiddelmarkedet. En effekt man kan tenke seg er ny kunnskap som tilfører merverdi med tanke på utvikling.

Døvblinde vil uavhengig av Tolk-/ledsagertilbudet fra det offentlige kunne oppleve en helt annen verden enn de gjør i dag. De vil kunne føle seg mindre isolert og vil for alvor kunne begynne å ta del i det interaktive og interagerende samfunnet vi er i ferd med å skape nå – Det i seg selv har en viss verdi for oss som samfunn, en stor verdi.

5. Vil løsningen gi “Increasing returns”?

Denne løsningen vil i seg selv ikke være egnet til å skape increasing returns, noe som i sin enkleste form fordrer at det ikke er produksjonskostnader forbundet med økt salg og distribusjon.

Det kan være at applikasjonsutviklerne vil kunne oppleve increasing returns med sin del, dersom det skulle vise seg at programvaren har nytteverdi for andre målgrupper enn intensjonen tilsier.

Hvorvidt man kan argumentere for at mobilprodusenter og Google Glass kan oppleve increasing returns vil jeg ikke si meg enig i, dette fordi de får økte produksjons- og transaksjonskostnader ved økt salg, selv mot en ny og uventet målgruppe.

6. Hva er ressursbehovet å realisere ideen (kapital, teknologi, personer/ kompetanse)?

For å realisere ideen er det først og fremst nødvendig med en kapitalbase for utvikling, produksjon og lansering. Denne kapitalbasen er det viktigste fundamentet og er nødvendig for å få løsningen klar for salg.

Personalressursene trenger ikke nødvendigvis å ha programmerings- og/eller teknologisk kompetanse, men må ha kunnskap nok til å kunne se og forstå sammenhengen mellom behov, teknologi og løsning. Samt god forhandlingsevne.

Utvikling og produksjon foregår hos underleverandører og den viktigste funksjonen vil være mer Prosjektleder enn noe annet. En funksjon som vil være ansvarlig for kontakt og samarbeid med tredjeparter som utvikler og produserer de forskjellige elementene i løsningen.

De interne rollene blir dermed:

  • Konseptutvikling
  • Forhandling/Innkjøp
  • Prosjektledelse
  • Finans/Økonomiansvarlig
  • Salg

Innledningsvis trenger man egentlig ikke mer ressurser enn tid og evne til å finne frem til, og kontakte de rette personene hos antatte samarbeidspartnere for å selge inn konseptet. Og legge et grunnlag for samarbeid.

Når man har dette på plass vil man også se hvor mye kapital som trengs for å realisere løsningen, og hvilke tidshorisonter man må forholde seg til.
Da har man også noe konkret man kan bruke for enten å søke utviklingsstøtte hos det offentlige, eller hente midler andre steder.

7. Hvordan bygge organisasjonen/sette sammen teamet hvilke tjenester kan du kjøpe, hvilke må du ha selv?

I første omgang vil det være det ikke være nødvendig med en større organisasjon, eller andre tjenester enn det jeg kan håndtere selv. Når kontakt er etablert, forutsatt at ideen er solgt inn, begynner arbeidet med applikasjonsutvikling og da bør en programmeringskyndig person komme på banen som prosjektansvarlig.

All fysisk utvikling og produksjon tar underleverandører seg av. Når løsningen så skal distribueres til markedet er dette tenkt håndtert gjennom eksisterende distribusjonsledd.
Med andre ord vil det kun være behov for en administrativ organisasjon utover konsept/produktutvikling, prosjektledelse og salg når løsningen er klar for markedet.

8. Hva er absolutt minimum for å lansere ideen

Absolutt minimum for å lansere ideen er å avklare hvor man står teknologisk sett, og om de relevante produsentene ser potensialet i en slik løsning, og vil være med på utviklingen.
Deretter må relevante distribusjonskanaler, Hjelpemiddelsentralene, kontaktes med tanke på presentasjon og demonstrasjon av løsningen.

Den viktigste ressursen for disse oppgavene er kunnskap og tid. Man må ha tid til å finne interessentene og kunnskap til å overbevise dem til å være med.

Kaptialbehovet kommer først når dette er på plass.

9. Hva slags forretningsmodell/inntektsmodell

Salg av en slik løsning vil primært sett foregå gjennom det offentlige, der NAV og hjelpemiddelsentralene vil være viktige for distribusjon.
Det må derfor innledes samtaler med NAV med tanke på samarbeid. Forutsatt at det faller på plass vil salg og distribusjon foregå gjennom dem, med en slags forhandlerkanalmodell som utgangspunkt.
Basert på dette kan man si at forretningsmodellen primært går ut på å levere et kommunikasjonshjelpemiddel til døvblinde, finansiert over statsbudsjettet gjennom NAV-Hjelpemiddelsentralene.
Samt at det kan gjøres tilpasninger til andre markeder dersom det skulle bli aktuelt, der private og kommersielle aktører er kunder.

Inntektsmodellen vil primært være todelt og se slik ut:

  1. Produktsalg – Hardware
  2. Konsulenttimer – Individuell tilpasning og opplæring i bruk

Sekundært vil man på sikt kunne få ekstrainntekter ved tilpasning og salg til andre bransjer, da etter samme modell som til det offentlige.

10. Hva vil være kritiske suksessfaktorer for at tjenesten skal bli vellykket

Det er tre primære suksessfaktorer for at dette skal bli en vellykket løsning :

  1. Teknologien MÅ fungere som tilsiktet, være enkel i bruk og ikke minst fungere stabilt.
  2. Prisen må være riktig, både for kunder/brukere og for andre involverte parter, slik at konseptet ikke priser seg ut, samtidig som aktørene får sin avkasting på innsatsen.
  3. Løsningen må bli oppfattet som et supplement til eksisterende tilbud levert av det offentlige, ikke en trussel mot disse.

 


Comments are closed.

%d bloggere liker dette: