Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Fanget i evig tåke – En brennende tanke.

I kveld, mens jeg jobbet med en sak om døvblindhet og tolk/ledsagertjenesten de «nyter» godt av i Norge, tok jeg en tur på på Oslo City. Kjøpesenteret ved Jernbanetorget i Oslo.
Tenkte jeg skulle lufte tankene og kanskje til og med handle (hva gjør man tross alt egentlig på et kjøpesenter?), før jeg skulle korrekturlese og avslutte arbeidet.

Evakuering.

Mens jeg går i egne tanker på vei til toppetasjen hører jeg nærmest i det «fjerne» at det går en alarm. Tenker først det er en tyverialarm, men tar «pluggene» ut av øra så jeg hører.
Det jeg hører er brannalarmen, noe som forklarer hvorfor folk plutselig fikk det travelt med å komme seg ut. Bygget skulle evakueres og man ble over høyttaleranlegget oppfordret til å finne nærmeste utgang.
Det var betryggende å se at evakueringen tilsynelatende gikk bra, det var lett å få øye på ansvarlige der de gikk i sine refleksvester.
Brannvesenet var raskt på plass sammen med politi og ambulanse.
Brannbil - Oslo City

Det var selvsagt mye folk samlet utenfor hver inngang.

En brennende tanke.

Da slo det meg plutselig: Hva om den døvblinde faren min hadde vært der, for å handle, eller spise på en av spisestedene.
Hvordan ville han ha oppfattet det som skjedde?
Han kan jo ikke se at folk plutselig går, eller høre at han må evakuere på grunn av brann.
Kanskje hadde han merka røyklukt. Ville han blitt urolig og bekymra?

Når natta varer evig.

Døvblindhet, som faren min er rammet av, er kort forklart en funksjonshemming basert på to sansetap: Kombinert syns og hørselstap av en så sterk grad at man ikke kan nyttiggjøre seg ordinære hjelpemidler for å fungere i samfunnet.
Det er ikke mange døvblinde i Norge, kanskje rundt 350.
Felles for dem alle, bortsett fra funksjonshemmingen, er at de har en lovfestet rett til Tolk/Ledsager i henhold til Folketrygdlovens §10-7(G).

Prøv å se for deg hvordan du selv hadde hatt det, uten syn og hørsel, hvor maktesløs og liten du måtte ha følt deg for ikke å snakke om isolasjonen.
Det er en evig og stille natt, totalt mørke og bare tankene dine. Du lurer på alt og ingenting, men får ingen svar.

Tenk deg så befrielsen og gleden du føler når noen gir deg et tegn på ryggen:  «Jeg er her, på din venstre side». Tolk/ledsageren din har kommet og beskriver solskinnet for deg.
Med tegn du kan føle og forstå, på samme måte som vi seende og hørende prater oss i mellom.

Vel, det er sånn det har vært frem til nå.

Fanget i natt og tåke.

I sin iver på å standardisere tjenester, effektivisere drift og redusere kostnader, har forvaltningen som styrer Tolk/Ledsagertjenesten for de døvblinde presisert at denne bistanden skal ytes når det er behov for kommunikasjon. Planlagt kommunikasjon. Tolk/ledsager får man ikke lengre til dagligdagse gjøremål eller fritidsaktiviteter der selskapet ikke er planlagt på forhånd.
Med andre ord anses ikke en handletur for en aktivitet med kommunikasjonsbehov. Lesing av e-post og brev hører til samme kategori: Dagligdagse gjøremål uten kommunikasjonsbehov.
Intensjonen til myndighetene er tilsynelatende noe annet, men dette er praksisen som blir mer og mer merkbar.
Til dagligdagse gjøremål innføres nye tjenester for de døvblinde, selvsagt med de beste intensjoner, som kommunal ledsager(uten tolkeutdanning) og/eller bildetolking (hvordan skal forresten en døvblind kunne benytte seg av bildetolking via en skjerm?).

Og da kommer vi til den brennende tanken som brått traff meg:
Se igjen for deg at du hverken ser eller hører. Du er fanget i en evig natt og tåke.
Du sitter på et spisested i toppetasjen på kjøpesenteret Oslo City, etter en handletur med en kommunalt ansatt ledsager(som ikke kan de kommunikasjonsformene du er avhengig av, men sikkert er et godt menneske) der du ikke har fått frem hva du egentlig trenger, så ledsageren har handlet etter eget hode for deg.
Ledsageren har plassert deg på en stol og kjøpt en baguette til deg, som du egentlig ikke ville ha, men ledsageren skjønte jo ikke det.

Brannalarmen går, men det hører du jo ikke, men plutselig kjenner du røyk og rykker litt til.
Noen tar tak i armen din og river deg med, du skjønner ingenting og stritter i mot. Bare for å bli revet enda hardere avgårde av ledsageren din, men det hverken ser eller hører du.
At noe er galt har du kanskje allerede skjønt, men hva? Hvorfor?  Hvem har tatt tak i deg? Hvor er det denne personen drar deg av gårde?
Frykten begynner å komme, blir du kidnappet? Ranet?
Ledsageren slipper plutselig taket og blir borte, du står der alene i natt og tåke igjen, etterlatt fordi ledsageren fikk panikk og slapp taket da du ikke fulgte så lett med.

Hvordan tror du det hadde vært?

Og poenget er?

Skal døvblinde inkluderes i samfunnet på lik linje som alle oss andre, slik Folketrygdloven garanterer og FN-Konvensjonen for funksjonshemmede (Artikkel 9) støtter, må Tolk/Ledsagertjenesten bestå av utdannede tolk/ledsagere, under statlig oppsyn bestående av personer med kompetanse innen de kommunikasjonsformer døvblinde er avhengige av – Taktilt og Haptisk tegnspråk (http://www.dovblindhet.no/taktil-kommunikasjon.4588689-130498.html). Det må være de døvblinde selv som definerer sitt behov i enhver sammenheng.
Det må heller ikke være sånn at det vi funksjonsfriske tar for gitt om daglige gjøremål med og uten kommunikasjon, ikke gjelder for døvblinde fordi de er døvblinde.

Da sier vi jo at disse menneskene, som er flotte oppegående mennesker med meninger, følelser og kunnskap som oss andre, ikke er verdige en plass i vårt samfunn. At døvblinde skal settes bort og ekskluderes. Er det den veien vi vil gå som samfunn? Hvem blir da de neste vi vil fjerne?

Nei, skal vi holde på verdigheten vår, som folk og land, må vi ta med oss de døvblinde også på vår vei inn i fremtiden til det flotte landet vi allerede har.
Og la dem se og høre gjennom våre håndtegn!

 

Comments are closed.

2 Responses to “ Fanget i evig tåke – En brennende tanke. ”

  1. Elin sier:

    Kjempe bra, Rune!

  2. rune sier:

    Takk takk Elin:-)

%d bloggere liker dette: