Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Sosiale Medier – Kanaler for alle?

I det ene faget jeg tar på BI i høst, Sosiale Medier, har vi denne uken sett på noen av de kanalene dette faget favner over.
Det har kommet flere gode innlegg på kursets Facebookgruppe, som jeg mer enn gjerne skulle hatt mer tid til å se nærmere på.

Både tema og kommentarene ser ut til å enes ganske klart om, er at de sosiale kanalene har forskjellige egenskaper som både brukes og oppfattes forskjellig.
Dette gjelder ikke bare i forhold til ens eget private bruk av disse kanalene, men også hvordan de brukes i en organisasjonssammenheng.

Det fremstår også som klart at disse egenskapene flyter over i hverandre på en måte som gjør at kanalene effektivt kan brukes, samlet sett så vel som hver for seg, og utfylle hverandre i en organisasjons kommunikasjonsarbeid.

Siden jeg har hatt den uken jeg har hatt, vil jeg, fremfor å gå inn på hvert enkelt emne gjennom uka hver for seg, forsøke å oppsummere mine tanker punkt for punkt. Og samtidig trene på blogging.

Første kanal ut: Facebook – hvorfor er Facebook blitt en folkekanal og hva vi mener kjennetegner kommunikasjonen der?
Slik jeg ser det er Facebook bygd opp av det utviklerne har ansett som det beste av tidligere nettsamfunn som f.eks. Friendster og Myspace, med en trygg, ryddig og «Voksen “innpakning».
Det har blitt enkelt å registrere seg, samtidig som man med en viss grad av sikkerhet kan være trygg på at man vet hvem man snakker, og deler, med.
Gjennom «word of mouth» har man skapt nysgjerrighet nok til å bygge kritisk masse, som igjen har trukket folk vekk fra andre samfunn, og vips, så har man en folkekanal.

Det jeg føler kjennetegner kommunikasjonen på Facebook er at den først og fremst er direkte og personlig, den er også fleksibel i den forstand at man kan velge om den skal være privat eller offentlig.

Neste kanal: Twitter – en mikroblogg der brukerne må begrense sine ytringer, kalt tweets, til maks 140 tegn.
Spørsmålet vi skulle diskutere her var: Hvem er på Twitter, og hva mener du kjennetegner kommunikasjonen her?
For meg fremstår Twitter som en slags utropstårn, i en verden full av andre utropstårn.

Det er ikke slik som på Facbook, “alle” er ikke der. I følge Ipsos-MMI sin sommeroppdatering 060814, har andelen norske Twitterbrukere gått ned og er nå ca 840.000.
Av disse er i overkant av 50% menn og den største gruppen (både menn og kvinner) er i alderen 18-29 år(41%).
Jeg vil allikevel si at man burde være der, ikke nødvendigvis fordi man har noe man ønsker å dele selv, men fordi man i en travel hverdag lettere får med seg nyheter fra kilder man selv velger.

Og det er her jeg ser styrken i denne kanalen.
Av de aktive brukerne finner man alt fra nyhetsformidlere til privatpersoner som vil dele sine meninger, og/eller andres nyheter.
Kjendiser er også lett å finne på Twitter, her får de mulighet til å kommunisere med sine tilhengere, eller for å se det på en annen måte: Tilhengerne kan kommunisere med sine favoritter på en måte som tidligere har vært umulig.

Man ser Tweeten og kan følge den bakover via linker til f.eks. artikler, nettsider eller blogger som inneholder grunnlaget for Tweeten. Eller en video på Youtube om man vil.
Dette innebærer også muligheter for organisasjoner til å skape oppmerksomhet til seg og sitt.

Visuell kommunikasjon er også blitt viktig i Sosiale Medier.
Neste kanal: Instagram – tar for seg dette. Men
hva kjennetegner kommunikasjonen på Instagram?
Legger brukerne ut andre typer av bilder på Instagram enn på Facebook?
Kommunikasjonen på Instagram dreier seg primært om deling av private bilder, enten av ting man har sett eller opplevd. Bilder av barna, eller en vegg man har malt.
Bildene som legges ut skiller seg gjerne fra Facebook i at de er mer private.
Instagram har også i stadig større grad blitt brukt av organisasjoner som en del av markedskommunikasjonen.
Både for å spre informasjon om seg og sine produkter, men også for å oppfordre til interaksjon gjennom f.eks, konkurranser.

Bildene merkes gjerne med hashtagger med en # i forkant, dette gjør bildene søkbare for andre, og kan også bidra til å skape oppmerksomhet gjennom søk andre foretar.
Disse #’ene  sier gjerne litt om historien, bak bildet eller meningen med det.

Av visuelle kanaler har Snapchat blitt Norges nest største sosiale medium, målt i daglig bruk.
Hvilke egenskaper har Snap som gjør at mange, særlig unge, liker å kommunisere der? Hvordan kan en virksomhet bruke Snap? (Kom gjerne med eks).
Den primære egenskapen til Snap slik jeg ser det er at brukerne i utgangspunktet ikke trenger bekymre seg for at bildene lagres eller spres videre av mottager.
Bildene man sender er kun synlige en kort stund.
Jeg skriver i utgangspunktet fordi det finnes flere muligheter til å omgå dette om man skulle ønske det (Skjermbildekopi eller spesialiserte apper som lagrer bildene).
Sammen med at det er enkelt å legge til tekst eller tegne, slik at man kan lage et lite budskap av bildet, bidrar dette til populariteten blant mange unge.

Det er varslet at annonsører skal slippe til i denne kanalen også i følge Snap-sjef Evan Spiegel (jfr. artikkel i aftenposten 100414/Geir Amundsen).
Dette kan bl.a. gjøres ved å bruke “seriebilder” for å presentere en historie.

En virksomhet kan ellers, som P3Nyheter, bruke Snap til korte, visuelle nyhetsvarsler mer eller mindre i realtime.
Etter min mening er Snap en ypperlig kanal for branding også dersom man finner at ens målgruppe er blant brukerne.

Siste visuelle kanal: YouTube – Verdens mest populære videoplattform.
Kanalens styrke ligger i de enkle brukermulighetene for å dele selvlagde videoer med andre. Er det noen fellestrekk ved de videoene som blir mest sett?
Fellesnevneren for de videoene som blir mest delt på Youtube er følelser, uavhengig av hva de følelsene måtte være.
Videoene vekker sterke følelser hos seerne og, som Cecilie Staude nevner i en kommentar på fagets Facebookgruppe, dekker vårt iboende behov for underholdning i tillegg til læring.

Personlig brukte jeg bl.a. videoer på youtube for å lære meg nye teknikker og bevegelsesmønstre som innebandykeeper tidlig i “karrieren”.
Videoene er gjerne korte, og ikke nødvendigvis laget av profesjonelle aktører selv om kvaliteten etter hvert har økt betraktelig.

Hva kjennetegner LinkedIn, og hvordan bruker vi denne kanalen?
Det som kjennetegner Linkedin er at det er en kanal for næringslivet.
Med det mener jeg at den på den ene siden brukes som en slags online CV, oppdatert i realtime etterhvert som tiden går og man får nye arbeidsgivere, titler, utdanning eller når andre mål.
Via deltagelse (som lytter, bidragsyter eller skaper) i diskusjonsgrupper innen de fag/emner man interesserer seg for, til rekruttering.

Til tross for at noen mener det er er snakk om et blankpolert utstillingsvindu for ambisiøse mennesker, der poenget kun er å vise hvor suksessfull man er, mener jeg det er god dekning for å si at alle klasser i samfunnet er representert her.
Arenaen er ypperlig for å tilegne seg kunnskap innen alle mulige bransjer og fagfelt, med liten fare for støy av mer “privat” karakter slik som på Facebook.

Siste kanal ut – Bloggen – ett av våre eldste sosiale medium, men har kanskje kommet litt i skyggen av Facebook, Instagram og Snapchat i det siste. Hva kjennetegner blogg som kommunikasjonskanal? Hvilke blogger liker du å følge med på?
Blogg – Som nevnt over et medium som har kommet litt i skyggen av andre medier, eller har det virkelig det?For meg er blogging nytt i den forstand at jeg som blogger er fersk, samtidig som jeg har hørt om kanalen lenge, og selvsagt vært innom og lest noen, selv om jeg ennå ikke har funnet noen jeg kan si jeg har fulgt fast ennå.
Typiske blogger jeg leser dreier seg om sport, teknologi, Sosiale medier, politikk, samfunn og historie for å nevne noen.

Det første som slår meg er at alle som blogger skriver om emner man brenner for, man er litt mer enn bare interessert. Det er ofte skrevet med en personlig “stemme” og åpner for interaksjon.
Interaksjonen kan foregå på flere måter, enten i form av kommentarer, eller linking gjennom andre blogger og sosiale medier.

Både dette, og alt jeg har skrevet over her gleder jeg meg til å lære mer om videre i kurset, og videre etterpå.

Og snipp, snapp, snute så var dette brått tilgjengelig der ute.

Comments are closed.

2 Responses to “ Sosiale Medier – Kanaler for alle? ”

  1. cecilie sier:

    Her har du fått med deg mye. Kunnskap om kanalenes egenart og brukerkulturer er avgjørende for å kommuniserer her på en god måte. Det som fungerer godt et sted, behøver ikke fungere like godt et annet sted. Bruker vi alle kanaler omtrent på samme måte, så tar vi ikke i bruk de egenskapene som er tilgjengelig. Ofte må vi ut og teste litt selv, kan ikke bare lese oss opp hva som fungerer der og der. Den beste læringen er egenlæringen. Vi lærer best ved å gjøre våre egne erfaringer, som vi nå har gjort denne uken.
    Her har du et godt grunnlag for å jobbe videre med denne delen av eksamensoppgaven. Du skal ta for deg de kanalene den virksomheten du har valgt, og se på hvordan de bruker de ulike kanalene. Klarer de å bruke kanalene på ulike måter, som gjør at de spiller sammen mer enn å repetere hverandre? Synes du for eksempel det de skriver på Twitter, bærer preg av at man forstår at Twitter er et nyhetsledense medium i Norge. Og at vi på denne kanalen har større mulighet til å drive meningsutveksling og sette dagsorden med våre budskap, enn å andre kanaler? Forutsetningen er at innholdet oppleves verdifullt, naturlignok. Jeg leste et blogginnlegg av musiker Dagfinn Nordbø, som jeg synes taler for seg. «Får jeg ikke respons på mine tweets betyr det at de ikke virker, og at jeg må skjerpe meg. Så enkelt er det». Jeg synes det er godt sagt, og for meg har det blitt leveregelen på denne kanalen. Lenker til innlegget her: http://dagfinn-nordbo.blogspot.no/2014/04/jeg-tvitrer-derfor-er-jeg.html

  2. […] har jeg i et tidligere blogginnlegg(http://like.mysome.net/12/10/2014/34/) skrevet dette: “Slik jeg ser det er Facebook bygd opp av det utviklerne har ansett som det beste […]

%d bloggere liker dette: