Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Facebook – En stilstudie

Facebook, et sosialt nettverk, eller samfunn som noen vil kalle det, har siden starten i 2004 jobbet seg frem til å ble det som vel kan kalles referansemodellen av en slik tjeneste.
Det er anslått at det på global basis er ca 2 billioner registrerte brukere, hvorav 1.39 billioner er aktive brukere.

Hva er så dette Facebook?

På Wikipedia beskrives nettverket slik:
”et nettsamfunn, opprinnelig laget for universitetsstudenter og -ansatte i USA. Siden har det
spredt seg til andre bruksområder, inkludert venner, skoler og geografiske områder. Det er et sosialt nettverk der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt snakke med andre. Nettsamfunnet har mer enn 600 millioner aktive brukere på verdensbasis, og anslåtte 1 500 000 norske brukere per 23. januar 2009. I juni 2011 ble Facebook det første nettstedet på Internett med mer en 1 billion sidevisninger i måneden.
Brukere lager en profil som inneholder personlig informasjon, bilder og interesser. Deretter kan de opprette relasjoner til andre brukere, utveksle private og offentlige meldinger og knytte seg til forskjellige typer grupper. Tjenesten er reklamefinansiert, og gratis for brukeren.”

Selv har jeg i et tidligere blogginnlegg(http://like.mysome.net/12/10/2014/34/) skrevet dette:
“Slik jeg ser det er Facebook bygd opp av det utviklerne har ansett som det beste av tidligere nettsamfunn som f.eks. Friendster og Myspace, med en trygg, ryddig og «Voksen innpakning».”

Forretningsmodellen

Hva en forretningsmodell er kan man finne like mange forklaringer på som det finnes konsulenter og rådgivere i verden.
Arne Krokan, Professor i Teknologi, Kommunikasjon, Organisasjon og ledelse ved NTNU, beskriver dette nærmere i sin bok “Den digitale Økonomien”(Cappelen 2012).
Forenklet sett kan man i følge Krokan si at en forretningsmodell besvarer tre primære spørsmål:

  1. Hvem betaler?
  2. Hva betaler de?
  3. Hva betaler de for?

Går man litt dypere kan man som boken også beskriver si at en forretningmodell kan defineres som den metoden en bedrift bruker for å utnytte sine ressurser for å tilby sine kunder merverdi samtidig som bedriften tjener penger.
En forretningmodell sier også noe om forholdet til eventuelle konkurrenter og hvordan bedriften skal møte disse.
En rollebeskrivelse som definerer de forskjellige interessentene og deres forhold til hverandre kan også tenkes å være viktig i en forretningmodell.

Ser man for seg et kart vil jeg vel si at forretningmodellen er den ruta man legger mellom A og B på kartet, rett og slett en beskrivelse på hvordan man skal komme seg frem til målet.

Hva er så Facebook sin modell?

Visjonen til Facebook sier kort fortalt at de skal gjøre verden mer tilgjengelig og åpen for oss.

Dette vil de oppnå ved å gi oss muligheten til å holde kontakt med familie og venner på en fri og åpen måte.

De vil vise oss hva som skjer i verden ved å gi oss en mulighet til å dele både det vi finner interessant å dele, enten det er bilder, musikk, tekster eller nyheter, samt si vår mening om det andre deler med oss.
Dette vil de gjøre ved å tilby et sosialt nettverk med interessante og til dels avanserte muligheter, samt verdiøkende applikasjoner fra tredjepartsleverandører.
Facebook baserer seg på brukervennlighet og tilgjengelighet, det skal være så enkelt som mulig for alle.

Kort oppsummert er kjernevirksomheten å koble mennesker over hele verden sammen, og målgruppen er vel i praksis alle med en mulighet til, og interesse for å koble seg til nettverket.
Dette er verdigrunnlaget.

Kostnadene til Facebook ligger primært i utvikling og drift, herunder blant annet linjeleie for oppkobling til internett og en omfattende serverpark, samt kostnader for personale og kontorlokaler.
Og å drifte en så omfattende tjeneste som Facebook koster mye, hvor får de så pengene til denne driften fra?

Inntektsmodellen

“Personinformasjon er blitt en handelsvare.” uttrykker Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet, i en artikkel om Facebook publisert i Aftenposten 2. desember 2014(Facebook vet alt om deg. Nå skal de tjene penger på det.).
Gjennom alle våre forbindelser og vår aktivitet, våre likes og kommentarer for ikke å glemme det vi deler med andre, har Facebook etter hvert samlet mye data om oss, våre meninger og vaner. Disse dataene, som også sier noe om når vi gjør hva, og hvilken plattform vi bruker(f.eks. mobil, nettbrett eller PC).
Dette datasettet omtales gjerne som “Big Data” og er så omfattende at få bedrifter har mulighet, eller kompetanse til å bearbeide slike data på en god måte, OM de skulle få tilgang til dem.

Og her ligger muligheten til Facebook.

Brukerdatabasen og personinformasjonen Bjørn Erik Thon omtaler vil nok aldri selges direkte, da vil i så fall Facebook miste sin kommersielle verdi for eventuelle samarbeidspartnere og annonsører.

Det de heller har gjort er å tilrettelegge for at organisasjoner kan annonsere i nettverket, og tilbyr tilgang til disse dataene gjennom egne verktøy som gjør at disse dataene kan brukes til å skreddersy markedsføringen som utføres. Annonsene kan skreddersyes ned på spesifikke punkter som f.eks.: Språk, Plattform, region og interesser for å nevne noen.

Dette er informasjon mange bedrifter ikke vil få tilgang til uten å betale for det, enten ved å kjøpe kundeundersøkelser eller selv å gjennomføre kostnadskrevende markedsanalyser.
Og her er hele hovedkilden til Facebook sin inntekt: Annonsesalg.

Men, er ikke Norge et lite land i den store sammenhengen, er dette virkelig lønnsomt her i landet?

I følge en artikkel i NRK 25. juli 2014 (Slik tjener Facebook penger på deg) var den gang snittinntekten pr bruker/kvartal i Europa ca NOK 17,-.

Tar man da antall norske Facebookprofiler i henhold til Ipsos-MMI pr. 3. kvartal, i underkant av 3.2 millioner, hvorav ca 76% bruker nettverket daglig, ser man at det fort kan bli penger i kassa, selv om inntekten pr annonse ikke nødvendigvis er så høy.

Det digitale markedsføringsbyrået iProspect har estimert at Facebook i Norge vil ha en inntekt på ca 1.2 milliarder i 2015 (ref:http://www.aftenposten.no/kultur/Neste-ar-blir-Google-storst-i-Norge-pa-reklame-7809370.html)

Kunder og brukere – Hvem er de og hva skiller dem?

I mine øyne, spesielt når man tenker på den kommersielle siden av Facebook, er det viktig å skille mellom bruker og kunde. Jeg definerer en kunde som en som betaler for en vare eller enn tjeneste, og en bruker som den som uten vederlag benytter seg av tjenesten.

Og hvem er så brukere og hvem er kunder?

Svaret vil jeg kalle flytende. Alle er på sett og vis brukere, mens noen er kunder og andre både er kunder og brukere, enten samtidig eller på forskjellige tidspunkt.
I den gruppen jeg vil kalle brukere har jeg definert følgende typer:

  • Enkeltpersoner
  • Kjendiser
    • Idrett
    • Underholdning
    • Politikk
    • Samfunn
  • Næringsdrivende
    • Enkeltpersonforetak
    • Bedrifter
    • Kommersielle virksomheter
  • Non-Profit organisasjoner
    • Idrettslag
    • Veldedige organisasjoner
    • Politiske partier
    • Interesseorganisasjoner

Kundegruppene vil jeg egentlig definere veldig likt brukergruppene over.
Den største forskjellen på disse gruppene er at jeg ikke anser enkeltpersoner som kunder av Facebook.
I den grad enkeltpersoner kjøper noe som et resultat av en annonse på Facebook er ikke vedkommende kunde av Facebook, men av annonsøren.

Med det i mente vil jeg si at kundene i denne sammenhengen er alle som kan defineres i de gjenværende brukeregruppene, og som har et budskap de vil formidle, enten det er kommersiell markedsføring av seg selv, varer eller tjenester, eller holdningsskapende markedsføring som utføres.

Merkelig nok er det fremdeles mange ledere der ute som har en holdning som tilsier at Facebook er bortkastet tid. Mantraet lyder ofte:”Våre kunder er ikke der, for oss å være der, eller drive markedsføring der er bortkastede ressurser, både i penger og tid”.

Med tanke på at drøye 80% av Norges befolkning har en profil (ref: Ipsos-MMI), og man tar høyde for at den resterende delen primært er av en alder og helsemessig tilstand som gjør at tilstedeværelse ikke er aktuelt, vil jeg stille følgende spørsmål angående tilstedeværelse og annonsering for en virksomhet: Tør du virkelig la være?

Trusler, Konkurranse og etterligning

Facebook er ikke det eneste sosiale nettverket i verden.
Under begrepet sosiale nettverk finnes mange forskjellige tjenester, ofte kalt virtuelle samfunn.
I følge Wikipedia finnes det 16 slike samfunn med mer enn 100 millioner aktive brukere:Hentet fra wikipedia 040415.

Hentet fra wikipedia 040415.

 

Men er alle disse reelle konkurrenter, og trusler for Facebook?
Eller er det etterligninger som prøver å følge Facebook sin oppskrift?

Her mener jeg det er viktig å sammenligne epler med epler, og pærer med pærer.
De forskjellige samfunnene, eller nettverkene som jeg liker å kalle dem, har forskjellige egenskaper og nytteverdi.

Utad, det som i IT-verden kalles frontend eller brukergrensesnittet, kan det kanskje se ut som om flere aktører prøver å kopiere Facebook, og kanskje til en viss grad lykkes med det.
Innad i, det som kan kalles hjertet i et hvert system nemlig kildekoden, selve programmeringen, vil det nok være større forskjeller.
Her vil jeg tro Facebook er gode på å beskytte kildekoden sin for innsyn. Spesielt når det gjelder analyse av de enorme mengder data de etterhvert har gjennom alle brukerne av nettverket.

Det er også slik at de fleste andre sosiale nettverk oftest kun konkurrerer lokalt i avgrensede regioner av ulik størrelse. Slik som f.eks. russiske VK(som av en eller annen grunn ikke er på listen over). VK fremstår nærmest som en kopi av Facebook men er primært brukt av russisktalende og øst-europeere, og er dermed ikke direkte konkurrerende med Facbook globalt.

Dette gjelder også for noen asiatiske nettverk.

Mens andre igjen konkurrerer på enkeltelementer av de tjenestene Facebook tilbyr.
Da snakker vi om bildedelingstjenester som f.eks. Instagram og Pinterest, eller videodelingstjenester som Youtube.
For ikke å glemme mikrobloggtjenesten Twitter, som nærmerst har blitt en nyhetskanal i seg selv, eller det mer profesjonelle sosiale nettverket Linkedin, som er mer brukt i karriere og jobbsammenheng mens Facebook er mer privat og personlig.

Noen av de nevnte tjenestene kom teknisk sett på banen før Facebook tilbød samme muligheter. Og her kan man i min øyne se styrken som ligger i å ha den brukermassen Facebook har.
Når en aktør kommer på markedet med en tjeneste folk vil ha, slik at nok Facebook-brukere i et marked tar denne nye tjenesten i bruk, kan Facebook gjennom sin finansielle tyngde enten gjøre et oppkjøp, eller utvikle egne løsninger. Alene eller sammen med en tredjepartsutvikler, og dermed holde konkurrenten på det området på avstand, selv om tjenesten Facebook tilbyr teknisk sett er noe dårligere.
Det er rett og slett blitt for vanskelig for oss brukere å bytte ut Facebook fordi så mange av våre venner og kontakter fremdeles er der.

Denne brukermassen kan også medføre en risiko for Facebook. Den kan føre til arroganse ved at man kan ta massen for gitt, at den alltid vil være der. En arroganse som man fort kan få når man er regnet som Nr. 1 av markedet. Og blir man først arrogant er faren stor for at man overser noe som kan føre til at man stagnerer og en konkurrent tar over.

Her kan man lese historien om MySpace, The Rise and Inglorious Fall of Myspace (Publisert: Bloomberg Business 220611), så ser man et eksempel som viser nettopp dette.
I et kritisk øyeblikk mistet MySpace-ledelsen guarden og flyttet fokus bort fra hva brukerne faktisk brukte og over til hva de trodde brukerne ville ha.  Noe som ga Facebook muligheten til å smette forbi med sine enklere, ryddigere og mer oversiktlige løsninger(min mening som gammel MySpace-bruker) og tjenester.

Kort fortalt har Facebook lokalt begrensede konkurrenter, og konkurrenter på enkeltfunksjoner, mens de pr i dag kan sies å være alene på toppen globalt med tanke på antall brukere som et komplett virtuelt samfunn.

For å holde sin posisjon er det viktig at de på den ene siden sikrer drift av, og stabilitet i tjenestene som leveres i dag. Samtidig som de på den andre siden må være våkne på hva mulige konkurrenter gjør, og eventuelt lykkes med av nye funksjoner, i tillegg til å lytte til kunder og brukere for å videreutvikle eksisterende tjenester samt tilby nye.

Facebook må også beholde eierskapet til all informasjonen de har, og får i fremtiden, det er denne som gjør dem attraktiv for annonsører som igjen sikrer inntekt osv.

En annen trussel som kan oppstå er endringer i lovgivning relatert til personvern, innstramminger på dette feltet kan fort få store konsekvenser for inntektsgrunnlaget og igjen få betydning for utvikling av nye tjenester og drift.

 

Comments are closed.

%d bloggere liker dette: