Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Medievaner i endring: En kort oppsummering av kurset Sosiale Medier.

Gjennom historiens gang har vi mennesker alltid, på en eller annen måte, kommunisert med hverandre.

Vi har gått fra å dele historier og nyheter over et leirbål, via skriftspråk, telegrafen, telefon og sms til Internett og dagens sosiale medier.
Norges antageligvis første dagsavis, Morgenbladet, kom ut i 1819 og med det gjorde massemediene sitt inntog.

Massemedier som aviser, TV og radio er egnet for “En til mange” kommunikasjon (kap. 1 Sosiale Medier/Ida Aalen 2013).
Kommunikasjons-medier som telefon og brev gir grunnlag for “En til en” kommunikasjon (kap. 1 Sosiale Medier/Ida Aalen 2013).

Frem til internnettets inntog på 1990-tallet ble disse mediene brukt av virksomheter for å skape oppmerksomhet, og kommunikasjonen tok gjerne form av en monolog, der det var vanskelig for mottager av budskapet å innlede en dialog med avsender.

Nyheter kom gjerne en tid etter hendelsen, enten vi snakker om et attentat på Paven i Roma (Pave Johannes Paul II, 13. mai 1981: http://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Paul_II#Attentat), eller Apple sin lansering av Macintosh i 1984 (http://time.com/1847/steve-jobs-mac/), så ble nyheten behandlet, tolket og fortalt av journalister og redaktører i ettertid.

Makten var konsentrert på få aktører, tildels virksomhetene som ville kommunisere med markedet, og dels medieeierne som påvirket hvordan budskapet ble spredd.
Publikum måtte sortere det de fikk og informasjonsinnhenting utover dette var utfordrende og tidkrevende.

Med internettet utover 1990-tallet kom nyhetene raskere og  informasjon ble lettere tilgjengelig.

Svein Tore Marthinsen, som har bidratt med en videoserie i Sosiale Medier på BI i høst, nevner noen av de fundamentale endringen som har kommet i kjølvannet av dette.
Både i forhold til demokrati og demokratisering, mer likeverd og, ikke minst maktfordeling.

De nye mediene åpner for det Marthinsen og Staude i sin bok Sosial Kommunikasjon kaller Deltagerdemokrati der vi får en mulighet til å delta og påvirke som ikke fantes før, og Samtaledemokrati der vi gjennom fortløpende, åpne og gode samtaler kan samles om et felles standpunkt.
Likeverden betyr at selv de som tidligere “druknet” i mengden pga manglende ressurser på forskjellige plan nå også kan bli sett og hørt, og få mulighet til å påvirke.

Denne demokratiseringen og likeverden fører til en maktforskyving fra de som eier budskapet, via de som sprer det til oss som mottagere.
Det kan spekuleres i at de virksomheter som ikke tilpasser seg de nye medievanene er redd for denne maktforskyvningen, og konsekvensene som kan komme i kjølvannet.

Disse samfunnsmessige endringene er en konsekvens av våre endrede medievaner.

Endringene går i grove trekk ut på at vi som publikum har begynt å generere våre egne nyheter og artikler. Vi deler våre erfaringer med andre, og diskuterer gjerne andres oppfatninger av det vi deler, og det andre har delt.

Nyheter spres mye raskere, gjerne i sanntid, ofte før sentrale myndigheter eller tradisjonelle medier rekker å reagere.
Nye arenaer oppstår, der folk med felles interesser samles for å diskutere sine “ting” med likesinnede.

Våre nye medievaner, bruken av sosiale medier, skaper også informasjon utover selve innholdet vi skaper og/eller sprer. Kunnskap som kan trekkes ut av denne bruken vil kunne si litt om hva i interesserer oss for, og bruker tid på for å nevne noe.
Dette kalles “Big Data” (Mayer-Schønberger/Cukier 2013).

Kort oppsummert endrer virksomheter sin kommunikasjon ved at de i større grad lytter til målgruppen, der målgruppen er, for å så skape engasjement ved hjelp av dialog, som igjen oppfordrer til at vi deler våre meninger om budskapet med andre: «Word of mouth».
Målet er å bygge et felles verdigrunnlag, co-creation(The Future of Competition-Prahalad/Ramaswamy), som basis for en kollektiv kraft som kan påvirke målgruppen til å utføre ønsket handling.
Utnyttelse av “Big Data” skjer i stadig større grad for å tilpasse denne kommunikasjonen.

Forfatterne Charlene Li og Josh Bernoff kommer med sin bok Groundswell inn på hvordan disse nye medievanene fungerer og hvordan en virksomhet kan utnytte disse.

Et godt eksempel på en slik virksomhet er Stormberg, som gjennom dialog med kundene og innvolvering av dem i bl.a. produktutvikling, har skapt en relativt lojal kundegruppe og godt omdømme.

Stormberg har vært gjennom en læreprosess der de i 2009 startet med det de trodde var riktig kommunikasjon via Sosiale medier, og har ved å lytte og lære utviklet et samarbeid med kundene der de har blitt involvert i produktutvikling og drift.
Dette har skapt en kollektiv kraft som har gitt styrket omdømme og bedre resultater for selskapet.

Comments are closed.

2 Responses to “ Medievaner i endring: En kort oppsummering av kurset Sosiale Medier. ”

  1. cecilie sier:

    Hei og takk for fint blogginnlegg. Her synes jeg du har et godt utgangspunkt for den endelige innleveringen knyttet til den innledende delen av oppgaven. FInt at du har funnet frm til relevant teori fra flere av de ulike delene av forelesnigene så langt. Det er bra. Noe av det kan utdypes ytterligere – eks du trekker frem Big Data – her vil jeg gjerne at du udyper mer om hvilke muligheter og utfordringer nettopp store data har for virksomheter. Her er videoene til Tarjei relevante. En del av det du skriver om, eks betydningen av verdigrunnlag etc, er tematikk relevant i den delen av oppgaven som omhandler strategisk forankring. Dette er tema for neste uke, så her vil du få nyttig input. Avslutningsvis trekker du inn Stormberg. De er et godt eksempel å bli inspirert av. Men skal det ha noen verdi for den som til slutt skal lese oppgaven din, må hva de faktisk har gjort utdypes mer. Foreslår at du heller i denne delen av oppgaven er mer generell og prinsipiell. Bra jobbet, ha en fin lørdag ;-)

    1. Rune sier:

      Hei og takk for hyggelig tilbakemelding Cecilie.
      Godt å se jeg er på riktig spor :-)
      Ser frem til fortsettelsen.
      Ha en strålende kveld videre.

%d bloggere liker dette: