Like.mysome.net

Tar et ord og lar det vandre, deler det med mange andre.


Se det mulige i det umulige – En teknologisk drøm

Fremtiden er nå.

Jeg leste nylig en artikkel fra universitetet MIT (Boston, USA), skrevet i 2011, om hvordan de i samarbeid med flyprodusenten Boeings forskningsavdeling testet fjernstyring av droner over større avstander.

Eller for å være mer presis hvordan en drone kunne fjernstyres over et område, mens piloten selv befant seg et helt annet sted.
Fjernstyringen av dronen ble utført med mobiletelefon fra et sted ca. 400 mil unna.

Løsningen artikkelen handlet om, eller tjenesten om du vil, bestod av programvare (app) som på en vesentlig enklere måte enn man normalt styrer slike droner på, lot en “pilot” styre dronen, med god kontroll via sin mobiltelefon. En iPhone for anledningen.

Løsningen skal ifølge artikkelen kunne utvikles til også å kunne brukes på andre typer fly, f.eks. en Boeing 747.

Her har man med andre ord et veldig godt eksempel på hvordan den teknologiske utviklingen kan føre til løsninger der nær sagt enhver type arbeid kan gjøres fra hvor som helst, av hvem som helst, forutsatt at man har en forbindelse av noe slag, som for eksempel mobildatanett.

En løsning som er vesentlig enklere enn det militære styrker bruker i dag, med tanke på kompleksitet, opplærings- og vedlikeholdskostnader.
Artikkelen kan forøvrig leses her: http://newsoffice.mit.edu/2011/iphone-drone-control-1108.

Teknologien har mer å by på.

Poenget med dette innlegget er å se på hvilke muligheter ny teknologi gir oss i en global og digital hverdag. Det er der jeg startet med å vise til MIT og deres samarbeid med Boeing. Poenget med å trekke Toshiba inn i dette er å vise at teknologisk utvikling ikke er et nytt fenomen, det har alltid eksistert. Utviklingen har bare rast unna i stadig større fart.

Nettstedet www.teknologia.no kommer litt inn på dette i sin artikkel fra 2013:
Teknologiske nyvinninger som kan forandre verden.

Her lister de opp 5 nyvinninger: Nanoteknologi, 3D Printing, Wearables (Bærbar teknologi, tilkoblet internett – f.eks. smartklokker), Kunstig intelligens(AI) og kommersiell romfart.

Av disse 5 nyvinningene som ble nevnt i 2013 er to allerede tilgjengelig for forbrukere i dag, 3D Printing og wearables. Man kan i praksis printe ut kaffekoppen mens man venter på at kaffetrakteren trakter kaffen, samtidig som man leser mail på smartklokka.

Kunstig intelligens og kommersiell romfart hopper jeg i denne omgang elegant over, og oppfordrer deg heller til å lese den nevnte artikkelen om du er nysgjerrig.

Jeg vil heller ha litt fokus på nanoteknologien.
Når man snakker om Nanoteknologi snakker man om teknologi bestående av strukturer på 0.1 til 100 nm(nanometer). En nanometer tilsvarer en milliarddels meter, bare for å sette det i et slags perspektiv: Atom og molekylnivåer.

Det er mange bruksmuligheter man kan se for seg innen Nanoteknologi, og i artikkelen nevnes spesifikt en nanorobot som bygges opp slik at den kan søke seg frem til kreftceller i kroppen, for deretter å avlive disse.

Jeg ser for meg en annen mulighet, en nanorobot utstyrt med følsomme sensorer og en slags radiosendere som kan injiseres i kroppen for å søke etter eventuelle skader/sykdom, sende informasjon om dette til en lege, som kanskje sitter 400 mil unna, men pga sensorene i nanoroboten kan stille en korrekt diagnose.

Kanskje til og med utføre enkle inngrep via roboten, uten at pasienten trenger å forlate hjemmet, ta fri fra jobb eller stå i ventekø.

Med andre ord en kombinasjon av fjernstyringen jeg tok opp innledningsvis, nanoteknologi og medisin.

Som med all teknologisk nyvinning er det etiske og moralske utfordringer forbundet med utviklingen, og foreløpig er også spørsmålet om eventuelle bivirkninger ubesvart.

Teknologien diskriminerer ikke de “svake” få.

I Danmark har bedriften SpeakRead lansert tjenesten/Appen Robert.
Denne tjenesten er laget for Hørselshemmede/Døve og fungerer slik at brukeren, som selvsagt har lastet ned appen til sin iPhone eller Android-telefon, i en samtale med noen som ikke kan tegnspråk får tolket det som sies til tekst nærmest i sanntid(Simultantolking) med 95% ordgjenkjennelse.

Tjenesten leveres som abonnement og tolker for tiden Dansk og Engelsk.
Mer om tjenesten kan leses her: http://speakread.dk/

Eller om du heller vi se en demo på Youtube, så finner du det her: Robert – Hør med øynene (SpeakRead).

Speakread er også i ferd med å utvikle en annen tjeneste/app, som vil bli lansert i løpet av året: Robertphone.
Denne tjenesten fungerer slik at den hørselshemmede/Døve kan føre en samtale med hvem som helst.

Forutsetningen er dog at brukeren har lært å bruke stemmen/Tale.

Tjenesten fungerer slik at brukere prater i telefonen på vanlig måte, svarene som kommer fra den andre enden tolkes som i tjenesten Robert om til tekst på skjermen.

Begge disse tjenestene/appene er pr i dag ikke tilgjengelig på Norsk, men vil ha et stort potensiale for landets ca. 15.000 tegnspråkbrukere(http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_tegnspr%C3%A5k), deriblant 5.000 døve (http://www.sansetap.no/voksne-horsel/om/nedsatt-horsel/) for ikke å glemme andre med forskjellige grader av hørselshemming der “normal” sosialisering ikke er like gjennomførbart. Vel og merke den dagen tjenestene også leveres på norsk.

Hva tror vi kommer etterpå?

Jeg har en drøm, sa en gang Martin Luther King, han drømte riktig nok om noe annet enn meg, men jeg har også en drøm, en av mange, men den er litt spesiell.

Drømmen inneholder elementer av det jeg har beskrevet tidligere i denne artikkelen: Nanoteknologi, Wearables, Robert (Hør med øynene appen), kanskje en twist av AI i kombinasjon med Google Glass.

For de uinnvidde er Google Glass enkelt forklart det vi kan kalle smartbriller, levert av Google. Smartbriller inneholder kamera, elektronikk, programvare med forskjellige bruksmuligheter selvsagt med tilkobling til internett via wifi eller mobiltelefon.

Drømmen er en slags elektronisk, interaktiv tolk/ledsager for døvblinde. En tolk/ledsager som alltid vil være tilgjengelig og 100% tilpasset “sin” bruker.

Døvblindhet er i forskrift til Folketrygdloven definert slik:
” En døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket.”

Døvblinde er i Folketrygdlovens §10.7-G sikret rett til Tolk/Ledsager, men denne retten blir stadig svakere og byråkratiet gjør det stadig vanskeligere for døvblinde å få tildelt tolk/ledsager gjennom innstramminger i rutiner for tildeling. Jobbes fra det offentliges side mot å heller tilby ledsagertjenester på kommunalt nivå, av personer som ikke har tolk/ledsagerfaglig kompetanse eller utdanning.

Et kombinert sansetap begrenser mulighetene til å få oversikt over omgivelsene, både fysisk og sosialt. I en samtale mister man lett samtalepartnerens kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og i større sosiale sammenhenger mister man lett oversikten over hendelser, stemninger og språklige aspekter.

Kommunikasjonsformene som benyttes, er vanligvis taktilt tegnspråk og andre kommunikasjonsmåter man kan avlese taktilt, som håndalfabet eller skrift i hånd (bokstavering).

Haptisk kommunikasjon, som også baserer seg på berøring, brukes ofte som støttefunksjon. Hensikten med haptisk kommunikasjon er å dele visuell og auditiv informasjon fra omgivelsene, ved hjelp av haptiske signaler, parallelt med den ordinære kommunikasjonen.

Tanken bak haptisk kommunikasjon er å dele visuell og auditiv informasjon fra omgivelsene, ved hjelp av haptiske signaler parallelt med den ordinære kommunikasjonen.
Haptisk kommunikasjon er ikke tegnspråk eller tale, men kan inneholde elementer fra begge. Det kan være informasjon om følelser, hvem som er tilstede i et rom og hvor de befinner seg eller kart over omgivelsene. Man benytter gjerne rygg, skulder, hånd, kne eller fot som artikulasjonssted. Artikulasjonssted er det området på kroppen som brukes til å gi haptiske signaler. En rullende neve på overarmen er for eksempel tegn for kaffe.
Da er det overarmen som er artikulasjonssted.

Det er her drømmen jeg nevner har sitt opphav.

“Nøkkelen” til drømmen er Google Glass. Smartbrillene kan pr i dag ikke gjøre veldig mye, i prinsippet 7 ting: Ta bilder, Filme, Veibeskrivelse, Sende melding, Ringe, Google og chatte via Google Hangouts (Videopresentasjon av Google Glass). Brillene kan stemmestyres og er lansert i noen markeder som betaprodukt.

Neste komponent i drømmen er wearables basert på Nanoteknologi.
I denne sammenhengen ser jeg for meg en tettsittende lett genser med nanoroboter over skulderplater/rygg og kanskje armene også. Genseren kompletteres med tettsittende lette hansker. Hanskene har samme type nanoroboter sydd inn i håndflaten.

Nanorobotene i genseren er koblet sammen og strukturert på en slik måte at de kan gi brukeren haptiske (se forklaring over) signaler. Signalene kan f.eks. varsle handlinger som: Stopp, gå frem, gå bakover, gå til høyre, gå til venstre osv. Eller kanskje markere at noen kommer gående, eller sier noe.

I hanskene er nanorobotene programmert til å gi taktile tegn i håndflaten. Disse tegnene vil forklare brukeren hva som skjer, eller hva som sies.

I motsetning til genseren, er nanorobotene i hanskene programmert til toveis kommunikasjon.

Hanskene skal også kunne tolke tegn fra den døvblinde brukeren, som via smartbrillene eller en telefon kan formidle tegnene som tale til omgivelsene. Eller bare tolke signalene som kommandoer, enten til brillene, eller til telefonen.

Slike løsninger er ikke så utenkelige som de kanskje kan virke.

Design Research Lab (Berlin University of The Arts) har allerede i dag utviklet en løsning de kaller Lorm Hand, en kunstig hånd bygd opp med berøringsfølsomme sensorer der de kan påføre taktile tegn. Tegnene blir tolket/kodet om til en tekst som kan publiseres på sosiale medier, eller tweets om ønskelig.

Denne løsningen var opprinnelig lagd for en protestmarsj for døvblinde i Berlin Oktober 2013, slik at døvblinde kunne fremme sine krav, ønsker og behov for omverden: Twitter-hånden.

Hansken jeg nevner er heller ikke så langt unna virkeligheten.

I 2013 demonstrerte den da 32-årige doktorkandidaten (ved det samme universitetet i Berlin) Tom Bieling en hanske med de samme egenskapene jeg trekker frem, riktignok fremdeles på forskningsstadiet og bygd opp av en litt annen teknologi med sensorer og mikromotorer, men dog, målet hans er en hanske ganske lik den jeg nevner. Mer om hansken til Tom Bieling kan du lese her: Mobile Lorm glove.

Alt dette knyttes sammen av smartbrillene som blir “hjernen” i løsningen.

Kameraet i brillene fanger opp og formidler det som skjer foran og rundt den døvblinde og formidler dette til nanorobotene i klærne som da gir signaler i forhold til hva som skjer, og hva AI mener er riktig/ønsket respons. Dersom noen tar kontakt med brukeren vil mikrofonen i brillene kunne gi signal om dette og hvis støyen er for høy, kan mobiltelefonen trekkes frem.

Via internett vil det kunne være en online-kobling til en tolkesentral som kan bistå umiddelbart ved behov, og løsningen kan også tenkes knyttet til nødetater som f.eks. Ambulanse og Brann.

For å demonstrere betydningen en slik løsning kan få for de uheldige få, se denne videoen: http://img0.joyreactor.com/pics/post/deaf-blind-brazil-countries-1332659.gif

Har du sett den? Se så for deg hvordan alle døvblinde kan glede seg over sine ting, slik denne fotballinteresserte døvblinde gleder seg, men uten å måtte være avhengig av å ha mennesker rundt seg som kan nok om taktil og haptisk kommunikasjon til å formidle hendelsene på en givende måte.

Dette forutsetter jo selvsagt både forskning inne slik bruk av teknologien, og en teknologisk utvikling både innen nanoteknologi, batteriteknologi, elektronikk og programmering, for ikke å snakke om sikre og raske internettforbindelser med redundans.

Det betinger også riktig kompetanse, både på teknisk- og menneskelig nivå, hos personalet som skal lære opp brukere for ikke å glemme teknikerne som skal tilpasse dette.

Men, der har du drømmen min med denne teknologien: En elektronisk, interaktiv og alltid tilgjengelig Tolk/Ledsager for døvblinde som kan bidra med å løse noen av utfordringene den gruppen funksjonshemmede har med å orientere seg i samfunnet i dag, en rett de er garantert av Stortinget gjennom gjeldende lovverk.

(Beskrivelser av taktil og haptisk kommunikasjon er hentet fra Nasjonal Kompetansetjeneste for døvblinde: www.dovblindhet.no)

 

 

 

 

 

Comments are closed.

%d bloggere liker dette: